Løpet arrangeres av den relativt ferske klubben “Østmarka Mjød & Knivstikkarlag” og beskrives som et teknisk krevende terrengløp på ca 12 kilometer. Løpet går utelukkende på blå- og rødmerka stier i Østmarka, og er for dem som ønsker et annerledes løp som utfordrer på andre nivåer enn kun kondis. Fra HIUL stilte artikkelforfatter Rune Hellem til start torsdag 2 november og dette er hans rapport fra løpet:

Hodelyktløpet 2017 er i gang (Foto: Østmarkatrial.no)

Påmeldingen ble gjort for lenge siden, og alt lå til rette for grundige forberedelser frem mot selve løpet, men forberedelsene bar dessverre mer preg av frykt for å få både omgangssjuke og influensa fremfor dedikerte løpsforberedelser. Forhåndspåmelding er uansett som Ali Kaffe, det kurerer gruff, så når mørket falt på satt jeg meg alene i bilen og kjørte mot Oslo by.

Førsteinntrykket av arrangementet var at det var koselig, vi ble møtt av fakler som markerte hvor utdeling av startnummer ble foretatt.  Konstaterte for øvrig at jeg er glad for at jeg er godt gift, for noen sjekkearena var ikke dette. For når alle ferdes rundt med en hodelykt som lyser herfra og til månen så er ikke øyekontakt det første som du søker. Heldigvis så trengte jeg ikke å oppnå øyekontakt for å få utdelt startnummer, så klokken 19:30 var jeg klar sammen med i underkant av 60 andre til å begi meg ut på mørklagte og refleksmerkede stier i Østmarka.

Ambisjonsnivået var nøkternt, gjenspeilet i plasseringen helt bakerst i feltet før startskuddet gikk. Umiddelbart etter start ble jeg derfor svært overrasket at jeg relativt raskt plasserte meg helt opp mot teten, kunne nesten lagt meg i tet. Så skal det sies at virkeligheten innhentet meg nokså kjapt, etter de første 100 meterne med nedoverbakke så skjønte jeg ut fra tidligere erfaring at jeg burde roe ned farten og plassere meg litt lengre bak i feltet. For etter å ha lest startlisten så var jeg sikker på at dette var folk rustet for høyere fart enn meg, hør bare på disse klubbnavnene: Sky Blazers, Team Kjekkas, Team Supersport og hva med NOTEAM? Derfor fant jeg nokså raskt tilbake til min vante plass litt lengre bak i feltet.

Jeg erfarte raskt at jeg egentlig hadde nok med meg selv der i mørket, mye handlet om å finne et trygt sted å plassere foten som ikke alltid var like lett. Innimellom måtte jeg kaste et blikk foran meg for å passe på at jeg fulgte merkingen. Å stole på de foran var ikke alltid like lurt. Der det i løypebeskrivelsen står “Det er viktig å følge godt med etter passering av Dølerud…” så var det åpenbart flere enn meg som ikke hadde lest det, for plutselig kom det to stykker imot meg. Heldigvis var det bare snakk om 50 meter med feilløping, et kunststykke jeg klarte å gjøre en gang til da de foran meg navigerte feil. Krydret med to fall, det siste som et perfekt magaplask inn på noen treplanker, så var det absolutt ikke monotont å løpe denne kvelden. Til tross for dette, så fant jeg målstreken tilslutt, og det innenfor målsetningen om tid plassert nokså anonymt midt på resultatlista.  Og så var jeg også en erfaring rikere – hadde aldri deltatt i konkurranse før hvor hodelykt var påkrevd.

Løpet var gøy, det frister absolutt til gjentagelse neste år, og jeg har plass til flere i fra klubben i bilen – så bare heng med. Komplett resultatliste finnes her http://www.ostmarkatrail.no/hodelyktlopet/resultater-hodelyktlopet-2017/ og følger du https://www.facebook.com/ostmarka.trail.challenge/ så får du med deg detaljer om både Hodelyktløpet 2018 og ikke minst løpet som går i Flyktningeruta gjennom Østmarka.

Tilbake