Midt mellom Jotunheimen og Nordsjøen finner du Hornindal. Omringet av de flotteste og mest spektakulære fjell Norden har å by på, og med en natur som kun finnes i eventryboka arragneres det ultimate ultfra fjell-løp. 20 fjellposter, 75 kilometer og 5600 høydemeter som skal bestiges i ett og samme løp. Fra Gulekoppen kan man skimte Jostedalsbreen i sør, Sunnmørsalpene i nord og havet i vest. Fra Høland IUL stilte Rune Hellem til start med klare ambisjoner om å fullføre hele distansen og dette er hans rapport fra løpet.

Lørdag 7 juli klokken 08:00 gikk startskuddet for årets Hornindal Rundt i Grodås sentrum. Nytt utstyr var kjøpt inn for anledningen: Løpesekk med plass til masse drikke, snedige lommer hvor mat av ulikt slag er lett tilgjengelig og ikke minst det påkrevde utstyret i form av klær med mer. Løpeformen hadde blitt finpusset med flere lange turer i og rundt Høland gjennom vår og forsommer. Nå var det bare å trå til fra start for å slippe å gå så alt for mye i kø i første stigning – det hadde jeg lest. Lurt på papiret, men ikke sånn i praksis, for Hornindal Rundt er laaaangt og bakkene både bratte og lange.

Jeg kom tidlig inn i min egen boble, skal man komme seg i mål så er det bare å fortsette mens man passer på å få i seg nok mat og drikke underveis. Noe som ikke var desto mindre viktig i år siden det utover dagen ble varmt. Når sola etterhvert kom frem så gjorde varmen motbakkene til en prøvelse, men det fine med dem er at når toppen er nådd så kommer det jo nedoverbakker som er adskillig lettere. Dessverre for meg så meldte lårene mine tidlig i fra om at dette var ikke gøy, derfor ble det mye gåing nedover sålenge det var sti. Skjemaet med drømmemålet om 15 timer holdt etterhvert ikke lengre, og på siste fjelltopp før første (og eneste) matstasjon så var jeg fast bestemt på at nok var nok. Ting snur fort, og etter noen hundre meter så kom løypa inn på en anleggsvei og der fikk jeg litt fart på beina igjen. Og når ungene møtte meg på sletta noen hundre meter før Horndøla Bru så kom lysten til å fortsette tilbake.

Med en nytt pågangsmot på vei ut fra matstasjonen på 38 kilometer, med klare ambisjoner om å fullføre.

Etter en 15-20 minutters pause på matstasjonen, med motiverende tilsnakk av famile og venner så gikk det relativt flate partiet frem og tilbake inn til neste sjekkpunkt nokså raskt. Klatringen opp neste fjell var tung og det gikk sakte, og i overkant av tre timer etter at jeg forlot matstasjonen var jeg på toppen. Der og da tok jeg besluttingen om at ved neste bemannede sjekkpunkt så ville jeg bryte. Siden jeg var nødt til å gå både opp og ned så anslo jeg at jeg ville bruke 5-6 timer på de siste 22 kilometeren med målgang ca 03 natt til søndag. Så jeg takket ja til tilbudet fra noen gjestfrie hyttefolk om øl og grillmat, det smakte veldig godt etter 12 timer ute i terrenget (med helt tørre sko!!!)

Dagen etter ble selvfølgelig mye bedre av å ha sovet ei hel natt fremfor å gå på fjellet, men også med mye anger om at det nå stod “DNF” på resultatlista. Nå når jeg har fått det hele enda mer på avstand så vet jeg at jeg skal tilbake til neste år for å fullføre, men at jeg da skal ha trent – ikke mer, men riktigere. Hornindal Rundt er en kraftprøve, jeg er ikke den eneste som har måttet prøve flere ganger for å fullføre full distanse så det er jo en liten trøst. Om andre også sliter med tunge lår under løping så er dette artikkelen som jeg håper beskriver årsaken til mine utfordringer “Feiltrening hos idrettsutøvere – drøfting av en fysioterapitilnærming

Tilbake